Det er det dialogen og samtalene som bidrar til. Økonomenes rolle bør være å gå i front og sette i gang diskusjonene, ifølge professoren på Norges Handelshøyskole.

Katarina Kaarbøe er professor på Norges Handelshøyskoles institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap. Hun er en av de som har forsket mest på rollen til controllere i Norge, og har i flere tiår vært særlig interessert i hvordan teknologi endrer økonomifaget.

– Det er mange positive egenskaper med skyen, og da særlig fordi den gjør oss mer fleksible og skaper flere muligheter for innovasjon.

Systemer i skyen oppleves av mange som en radikal forandring for hvordan forretningen drives, og medfører en del usikre faktorer. Dette gjelder særlig digitale sikkerhetstrusler og at data kan komme på avveie, og nye regler knyttet til at data skal lagres innenfor EU (Schrems II dommen).

Denne artikkelen henter innsikt fra tre dybdeintervjuer i inspirasjonsheftet “Den moderne økonomiavdeligen”.

Last ned inspirasjonsheftet her!

Blir en mer strategisk business partner

Kaarbøe mener nettskyen og nye teknologier fører til at controllere får enda større ansvar for å sette seg inn i koblingen mellom data, informasjon og mennesker.
– Det handler om kunnskapen vi kan få ut av data. Det finnes noen masteroppgaver som har sett på bruken av cloud. De bekrefter at controllere har flyttet seg over i en mer strategisk og proaktiv rolle der de jobber med å predikere fremtiden og hjelpe ledere med å ta bedre beslutninger, sier hun.

Katarina Kaarbøe
Katarina Kaarbøe, professor på NHH

Endringene i controller-rollen har vært knyttet til to hovedfaktorer: Den teknologiske der nettskyen har endret premissene, og hvilken interaksjon økonomimedarbeidere har med systemet.

Det er diskusjonen som er viktigst

Controllere samler styringsinformasjon for å forstå hva som har skjedd og hva man forventer kommer å skje, for å finne svar på hva som bør gjøres. Dette kommer ofte ut i form av prognoser.

– Men det finnes aldri noen absolutt sikkerhet i prognoser, da de handler om å predikere. Det viktigste poenget er at analysene skal føre til gode diskusjoner. Husk at da koronapandemien slo til hadde de fleste feil i sine prediksjoner, og derfor er prognoser lite verdt uten diskusjonen. Controllerens oppgave er å konstruktivt utfordre ved å stille spørsmål, belyse risiko eller peke på muligheter.

I Kaarbøes seneste forskning som hun gjennomfører sammen med to kolleger har hun sett på kommunikasjon for controllere, med søkelys på viktigheten av «small talk»; de korte og uformelle samtalene. I dette arbeidet fulgte de 20 controllere gjennom pandemien. Konklusjonen ble at «small talk» er en undervurdert forutsetning for å gjøre en god jobb.

Nevnte konversasjonsform er gjerne improvisert, uformell og spontan der målet ikke er å bli enig om noe eller at oppgaver skal fordeles. Motsatsen er «big talk» der beslutningene helst skal bankes gjennom; møtene som er planlagt, forberedt, formelle og transaksjonsorientert.

Small talk forsvant på hjemmekontoret

– Under koronaen da alle satt på hjemmekontor hadde bedriftene fortsatt «big talks» i form av presentasjoner og fremlegging av rapporter. De viktige korte samtalene i lokalet og rundt kaffemaskinen forsvant, og med det mange meningsutvekslinger.

Kaarbøe peker på at den uformelle dialogen er viktig for å få frem årsakene til at noe har skjedd.

– Controlleren behøver input fra ledere og kolleger for å forstå. Derfor er samtalene så viktige når data skal presenteres. Data er ikke sannheten, det er debatten som får den frem i lyset, sier hun.

Hun mener at bedrifter skal være forsiktig med å standardisere, automatisere og lage prosesser for alt. Det bør fortsatt være rom for å raskt hente ut styringsinformasjon, slik at fagfolkene kan grave og lete etter årsaker.

Les resten av intervjuet i inspirasjonsheftet om den moderne økonomiavdeling her!