Mest mulig skal gjøres effektivt

Merete Egelund Valderhaug er økonomidirektør i Norges tiende største konsern. Som CFO i Coop Norge konsernet har hun finansielt ansvar for over 50 milliarder i omsetning, i en virksomhet som spenner fra industri, eiendom og grossist, til detaljhandel.

I økonomiavdelingen jobber det over 125 ansatte med regnskap og økonomi, finans, risikohåndtering, internkontroll, personvern og en rekke beslektede oppgaver.

– Med våre tjenester betjener vi samvirkelag over hele landet, mange av franchisebutikkene som kom fra oppkjøpet av ICA i Norge, samt alle selskap i Coop Norge konsern. Til sammen fører vi regnskap for over 250 juridiske enheter, og har to store regnskapsavdelinger i Vågå og i Trondheim, sier Valderhaug.

Avdelingen håndterer noen av de største regnskapsvolumene i Norge, deriblant 2,5 millioner innkommende fakturaer hvert år.

– Hadde vi lagt bilagene etter hverandre langs E6 hadde det tilsvart strekningen fra Trondheim til sør i Danmark, sier hun.

Valderhaug er en erfaren leder, og lojaliteten til Coop kvalifiserer snart til den berømte gullklokka.

Dette er et utdrag fra et lengre intervju i inspirasjonsheftet «Den moderne økonomiavdeligen».

Last ned inspirasjonsheftet her!

Dagene går med til møter

Møter er det første ordet som popper opp når Valderhaug skal beskrive egen arbeidsdag.

– Jeg sitter i flere styrer, i konsernledelsen, har flere faste møter i egen avdeling, og personlige møter med medarbeidere. Vi jobber mye med å utvikle oss og forbedre prosessene.

Målet er å sikre en stadig mer effektiv økonomifunksjon, der all prosessering av data skal gjøres med færrest mulig hender. Kloke hoder skal brukes til de mest produktive formålene.

– Vi skal bli så fullautomatisert som mulig. Like viktig er det å jobbe med business controlling delen for å bidra til økt verdiskaping gjennom å levere gode analyser.

Intensjonen er at de andre avdelingene skal oppleve det naturlig å trekke inn økonomiavdelingen når business caser eller veivalg skal diskuteres.

– Vi skal være strategiske rådgivere for våre kolleger, poengterer hun.

Jobber metodisk med kompetanseheving

Siden mange mennesker skal gjennom store endringer, især de digitale, vier Valderhaug mye tid til de gode endringsprosessene.

– Vi ønsker både å utfordre alle de flinke folkene vi allerede har, og å rekruttere inn ny kompetanse. Vi vil særlig behøve dataguruer, de som kan kna styringsinformasjon og få frem de riktige analysene.

Behøver controllere med forretningsteft

Like viktig er det å utvikle finansielle controllere som har bred erfaring og forretningsforståelse.

– Dette er viktig når vi skal bistå ute i de ulike avdelingene, sier hun.

Valderhaug ønsker at avdelingen skal måles på verdien de skaper ute på linja, og derfor må de evne å stille de gode spørsmålene og konstruktivt utfordre beslutninger.

– Vi ønsker å bruke tid på å komme oss ned i businessen. Jeg vil gjerne ha flere utplasseringer i andre avdelinger der mine medarbeidere får tid til å sette seg inn i og forstå behovene som skal løses.

Derfor opplever også Coop at det er stor rift om talentene de søker når stillinger skal besettes.

– Talentene finnes der ute, men det er vanskelig å få tak i dem. Heldigvis er vi en attraktiv arbeidsgiver der jeg tror mange opplever at det er nok av spennende arbeidsoppgaver og muligheter.

Satser mye på teknologi

I et stort konsern som Coop vil det alltid være vanskelig å få tak i nok teknologiske ressurser og hender fra IT-avdelingen.

– Derfor gjør vi prioriteringer hele veien, og vi må være veldig tydelige på hva som er viktigst på både kort og lang sikt. Det innebærer at vi må ha gode vurderinger i bunn, og målet for vår avdeling vil nesten alltid være effektivisering, automatisering og gode arbeidsverktøy.

Enda viktigere mener hun det er å satse på menneskene.

– Alle skal oppleve at de er på en attraktiv arbeidsplass, der de kan utvikle seg i takt med endringer som skjer. Dessuten er jeg en stor tilhenger av at vi skal ha det gøy. Selv om oppgavene er mange og fristene er korte så må vi tillate oss å ha en avslappet tone, og oppleve glede på arbeidsplassen, sier hun.

Dette bør de unge gjøre

Valderhaug har opplevd store endringer i egen rolle, og mener at kravene som stilles til dagens CFO er omfattende.

– Nedslagsfeltet blir større og vi må jobbe enda mer med elementene fra governance, bærekraft, samfunnsansvar og teknologi. I tillegg stilles enda større krav til forretningsforståelsen og evnen til å være analytisk. Hun mener derfor at unge og fremadstormende økonomer må utvikle sin forståelse for forretningen gjennom praktisk erfaring, og ved å tørre å prøve nye ting.

Bærekraft som integrert del av driften

Valderhaug fremhever at bærekraft er noe alle økonomiavdelinger må sette seg godt inn i.

– Bærekraft handler primært om hvilke tiltak og tilpasninger vi gjør i driften, men også hvordan vi evner å vise resultatene av dette i tall. Det er ikke vanskelig å «kjøpe seg grønn», men det løser lite. Det å drive mer samfunnsansvarlig må bli en integrert del av alle beslutninger, og vi må alle ta ansvar.

Konsernet utgir en egen bærekraftsrapport hvert år der rapporten fra 2020 beskriver innsatsen slik: «Vi definerer bærekraft som å skape positive verdier for mennesker, miljøet og Coop. Begrepet verdier favner bredt og inkluderer ikke kun kapital, men også ressurstilgang og sosiale forhold. Strategien tar utgangspunkt i FNs retningsgivende bærekraftsmål og sikrer dermed at vårt eget arbeid med bærekraft blir en aktiv del av den pågående globale dugnaden.»

Økonomiavdelingen er inkludert i dette arbeidet og deltar i mange av diskusjonene som handler om hvordan Coop skal bli enda dyktigere til å ta vare på samfunn og mennesker. Konsernet har valgt å satse på hele seks av FNs 17 bærekraftmål, og har strategier knyttet opp til hver enkelt av disse.

– Det er 190 000 ting å tenke på når vi stadig skal finne forbedringer og utvikle oss, og arbeidet er inspirerende. Mange spennende muligheter havner på økonomiavdelingens bord, og det opplever vi som svært givende, avslutter hun.

Det finnes ordninger for alle faser av et innovasjonsprosjekt og bedrifter kan også søke Innovasjon Norge om innovasjonslån. Like viktig er Skattefunn der man kan få fradrag i skatt for kostnader knyttet til gjennomførte forsknings- og utviklingsaktiviteter.