Regnskap Norge er en profesjons- og bransjeforening for landets autoriserte regnskapsførere. Få andre har større innblikk i hva som preger landets regnskaps- og økonomieksperter i dag, og i fremtiden.
Formålet til foreningen er å «gi overskudd gjennom kompetanse». Begrepet har flere betydninger som det å bidra til å skape økonomisk overskudd for bedriftene, og sikre at tallekspertene får tid og overskudd til å gi gode råd som forenkler, fornyer og forbedrer rutiner og prosesser.
Har aldri vært sterkere
En sentral aktør i arbeidet med å få regnskapsbransjen trygt inn i fremtiden blir da Regnskap Norge. En av de som jobber der er leder for avdelingen for teknologi og innovasjon Hans Christian Ellefsen. Han er halvt økonom og halvt teknolog av bakgrunn.
– Regnskap Norge skal bidra til en lønnsom vekst for regnskapsbransjen i en digital hverdag. Mange har tatt til orde for at bransjen ville bli digitalisert bort, men tallene viser at vi har aldri vært sterkere enn nå. Vi ser på teknologi som en stor mulighet til å utvide tjenestetilbudet, og omsetningen i bransjen øker. Våre medlemmer tar på seg stadig flere oppgaver utover basisleveranser innen regnskap, skatt, avgift og lønn, sier Ellefsen.
Han påpeker samtidig at de ser tegn til at veksten i oppdragsmengden flater ut. Derfor må medlemmene kjenne sin besøkelsestid og være dyktige til å utvide tilbudet, slik at de kan levere mer avanserte tjenester til eksisterende kunder, men også til større virksomheter.
Digitalt og fundamentalt skifte
De som produserer regnskap og rapportering har etter hvert forsonet seg med tanken om at avanserte lærende maskiner vil bli deres gode venner. Økonomisystemene tar over stadig flere oppgaver, og fokus flyttes fra behandling av transaksjoner til det å fremskaffe gode beslutningsgrunnlag og analyser.
– Reglene rundt regnskap, skatt og avgift er komplekse, og det betyr et vedvarende behov for dyktige fageksperter. Det er de gjentagende oppgavene som faller bort. Dermed står vi igjen med viktigheten av god rådgiving, sier han. Derfor påvirker også foreningen sine medlemmer til aktivt å utfordre leverandører av ERP-systemer, slik at de i større grad setter agendaen for stadig mer avanserte funksjoner og muligheter. Vi bør gå fra en leverandørstyrt til en brukerstyrt utvikling av løsninger, sier Ellefsen.
– Fremtidens regnskapsfører må være analytisk anlagt. Gjennom analysene må de svare på hva som har skjedd, hva som vil skje, bidra til å justere kurs og ikke minst være trygg på at lover og regler etterleves, sier Ellefsen.
Kunstig intelligens brer om seg
Ellefsen påpeker at analyse er et eget fag. De dyktigste innen faget ser sammenhenger i økonomiske størrelser, og kommer med innspill og viktige råd som gir bedre beslutninger. Like viktig er kunnskap om kunstig intelligens og hvordan denne teknologien kan bringe bransjen videre.
– Vi ser en god utvikling innen lærende maskiner som tolker og behandler transaksjoner i regnskapet, og etter hvert at vi kan bruke lærende maskiner til å tyde hva tallene forteller oss, sier han. Han snakker varmt om det han beskriver som forklarbar kunstig intelligens.
– Forklarbar kunstig intelligens vil ikke bare kunne levere resultatet av en lærende maskins databehandling, men også gi forklaring på hvordan den har kommet frem til beslutningen, sier han.
En mer strategisk rolle
Ellefsen er tydelig på at utviklingen innen lærende maskiner er en berikelse som gir mer spennende arbeidsdager for hans medlemmer. Men da må regnskapsfører først være trygg på at den lærende maskinen er god nok, slik at man slipper å hele tiden kontrollere og kvalitetssikre. Menneske og maskin må jobbe sammen, der maskinen lærer av inputen og korrigeringene fra regnskapsekspertene.
– En god start for å slippe den fri er kanskje når maskinen har et konfidensnivå på 95 prosent på alle posteringene. Regnskapsfører skal ikke stole blindt på maskinene. Kvalitetssikring må foregå på nye måter gjennom systemverifisering og avvikshåndtering, sier han. Regnskapsføreren må forstå og kunne formidle hva den lærende maskinen kommer frem til, slik at han eller hun vet hvilke parametere som maskinen la til grunn for valget. Særlig når innsikten skal presenteres konstruktivt til krevende oppdragsgivere.
– Forklarbar kunstig intelligens vil bli et krav, også fra myndighetenes side, tror Ellefsen. Derfor bør regnskapsførere sette seg inn i teknologien, råder han og viser til artikler om emnet på Regnskap Norges nettside.
Må tilegne seg ny kompetanse
Endringene i yrket krever omstilling på flere områder, fagekspertisen må forenes med blant annet ferdigheter innen innovasjon, ledelse, tjenesteutvikling og salg.
– Vi opplever et visst strekk i laget når det kommer til forståelsen av behovet for å ta til seg ny kompetanse, men det gjelder vel alle bransjer, påpeker han.
Ellefsen sier at det er en klar lederoppgave å stake ut kursen og formidle visjonen om hvor regnskapsvirksomheten skal flytte seg faglig og på leveranser.
– Det er heller ikke størrelsen på regnskapsvirksomheten som nødvendigvis avgjør, fordi selv de minste virksomheter har nå tilgang til svært avansert teknologi. Lederen må vite hva som er tilgjengelig, ha god systemkunnskap, og forstå hvilke teknologier som bør integreres for å skape
en god kundeopplevelse, sier han. Like viktig er evnen til å sette seg inn i, og forstå forretningsmodeller.
– Alle næringer gjennomgår et skifte i hvordan de leverer sine varer og tjenester. Regnskapsbransjen må forstå hvordan mulighetsrommet innen forretningsmodeller utvikler seg, slik at leveransene tilpasses markedsbehovene. Ikke minst kan regnskapsførerne bidra i bedriftens digitale skifte med unik innsikt som gir stor verdi til de som skal ta beslutningene.
