Samfunnet forventer at norske virksomheter synliggjør hvordan de bidrar til den bærekraftige utviklingen, men hvor skal du starte? Hvorfor skal du forsvare å bruke ressurser på bærekraftsrapportering dersom du jobber i en virksomhet som ikke er lovpålagt å rapportere? Det er det mange gode grunner til at du bør.
Vi inviterte Mari Ziesler Andenæs ,revisor og konsepteier for bærekraftsrapportering i BDO, og Tom Nøttveit, leder for rådgivning i VIEW Ledger, til en prat om hvorfor og hvordan du bør starte med bærekraftsrapportering.
Intervjuet i sin helhet kan du se i denne videoen:
For deg som heller vil lese har vi skrevet en kort oppsummering under.
Likestillings- og diskrimineringsloven, som kom og ble gjeldende i 2021, gjør at mange norske virksomheter må rapportere på hvordan de jobber med dette i egen virksomhet. I tillegg legger åpenhetsloven, som også var gjeldene i 2022, krav på virksomheter om å rapportere på hvordan de følger opp leverandørkjeden sin på den sosiale dimensjonen. Dette gjør at flere og flere virksomheter i Norge må starte med bærekraftsrapportering allerede nå.
Fire grunner til å komme i gang med bærekraftsrapportering, selv om det ikke er lovpålagt:
- Krav i leveransekjeden – en rapporteringspliktig virksomhet vil stille krav om redegjørelse på bærekraft fra sine leverandører. Er ikke din virksomhet i stand til det, kan kunden din velge en annen leverandør som lever opp til kravene.
- Finansiering – krav fra bankene.
- Offentlig anskaffelser – i anbudsprosesser er det ofte slik at det stilles krav til dokumentasjon om hvordan det jobbes med bærekraft. I verste fall kan mangel på dette risikere at virksomheten ikke kvalifiserer for å levere anbud.
- Attraktiv arbeidsgiver – krav fra nåværende og fremtidige ansatte. Arbeidssøkere i dag, i økende grad, er bevisste på hvordan arbeidsgiver forholder seg til bærekraft.
Hva betyr bærekraftsrapportering for norske virksomheter?
Det handler om at virksomhetene skal synliggjøre hvordan de bidrar til den bærekraftige utviklingen i sin virksomhet, men også hvordan de påvirker verdikjeden sin. Hvordan de jobber med verdikjeden ved å stille krav til sine leverandører, og til å bevisstgjøre kundene sine.
Tre dimensjoner av bærekraft:
- Klima og miljø – å ta vare på naturen og fokusere på fornybare ressurser.
- Sosiale forhold – hvordan du tar vare på ansatte, sikrer mangfold og inkludering, og hvordan du sikrer menneskerettigheter.
- Økonomi – hvordan du styrer virksomheten din til å jobbe med antikorrupsjon, hvitvasking med mer.
Slik kan du starte med bærekraftsrapportering
De færreste virksomheter og ledere i Norge har vært vant til å se inn på virksomheten sin fra et bærekraftsperspektiv, noe som gjør at dette er en ny mental reise man må gjennom. Man må bestemme seg for at dette er noe man skal jobbe med, og komme i gang med å se på nå-situasjonen i virksomheten.
Neste steg er å se seg rundt:
- Hva gjør konkurrentene?
- Hva gjør øvrige aktører i bransjen?
- Finnes det en bransjestandard?
Det finnes et «veikart for grønn konkurransekraft», som du finner på regjeringen.no. De finnes for bransjer og her finner du grunnlag som gir god veiledning i arbeidet med bærekraft. Det er også utarbeidet en del standarder, som kan gi mye god inspirasjon, selv om du ikke trenger å ha som mål å rapportere i henhold til standarden i starten.
Det er i tillegg veldig viktig å forankre bærekraftsarbeidet. «Skal bærekraftsarbeidet bli en suksess, så må man ha et mål om at det skal bli en del av virksomhetens strategi og forretningsmodell. Da må man forankre dette i ledelsen og i styret», mener Tom.
Når du har gjort det, kan du sette deg noen mål, si noe om hvordan du skal nå disse målene, også rapportere på disse målene ved neste rapporteringstidspunkt.
Konkrete eksempler på hva du kan starte med
Interessekartlegging
Det første du kan gjøre er å kartlegge virksomhetens interessenter. Altså kunder, leverandører, bank, myndigheter, ansatte og eierne.
Da er det gjerne to hovedspørsmål som stilles og som skal besvares.
- Hvordan påvirker vår virksomhet de ulike interessentene?
- Hvordan vil vår virksomhet kunne bli påvirket av disse interessentene?
Du må vurdere hvordan disse spørsmålene skal vektes, for det kan variere fra virksomhet til virksomhet.
Vesentlighetsanalyse
En vesentlighetsanalyse tar utgangspunkt i interessekartleggingen, og har som mål å finne ut hvor din virksomhet har en påvirkningskraft.
Vi snakker nå mer og mer om et begrep som heter dobbel vesentlighet.
Det første er at du skal ha innsikt i hvordan du som virksomhet påvirker omverdenen din.
Det andre er hvordan alt som skjer i samfunnet nå knyttet til bærekraft, katastrofer, klimarisiko – hvordan det påvirker deg som virksomhet, og hvordan det kanskje kan få effekter helt ned til det finansielle i regnskapet ditt.
Det er disse dimensjonene, refleksjonene og vurderingene vi gjør som virksomhet av disse elementene som synliggjør hvilke temaer og fokusområder det er du skal jobbe med – og selvsagt da også rapportere på.
Hva kjennetegner en god bærekraftsrapport?
Bærekraftsrapportering handler om at du skal gi et troverdig og nyansert bilde av ditt bidrag og ikke minst hvor du har en vei å gå. Det handler rett og slett om at rapporten din skal være fullstendig. Den skal være balansert, ikke bare vise solskinnshistoriene, men også vise hvor du kaster skygge. Hvor er det du har en negativ påvirkning, som du faktisk må jobbe med å snu, redusere eller eliminere?
I tillegg må du sikre at datagrunnlaget ditt er etterprøvbart. Vis tydelig hvor dataen og informasjonen din kommer fra. Unngå grønnvasking.
Hva gjør en bærekraftsrapport troverdig?
En troverdig bærekraftsrapport er en rapport som er forankret i hele organisasjonen din. Den er ikke bare en rapport som blir oppdatert en gang i året, men en rapport som fungerer som en utviklingsplan som du tar opp og jobber jevnt med i organisasjonen. Både ansatte, ledelsen og styret har eierskap til den og jobber strategisk med bærekraft gjennom hele året.
Hvordan jobbes det med bærekraft innenfor EU i dag?
EU har som mål om å bli det første klimanøytrale kontinentet med null nettoutslipp innen 2050. De ønsker at man skal bidra til en økonomisk vekst ved bruk av minst mulig ressurser, noe som kalles sirkulær økonomi. Samtidig fokuseres det på å ta vare på menneskene og stedene rundt seg. Dette er ambisjonsnivået til EU og som følge av det har vi blant annet fått EU-taksonomien. Dette er et klassifiseringssystem hvor virksomheter skal gå inn og si hvor stor andel av sin omsetning, sine investeringer, sine utgifter, som faktisk er grønne.
CSRD, et nytt EU-direktiv som kom i april 2021, gjør at vesentlig flere virksomheter i hele Europa må rapportere på bærekraft. I dag er det ca. 12.000 virksomheter i EU som må rapportere, men når direktivet blir gjeldene vil det være ca. 50.000 virksomheter i EU og ca. 1.700 i Norge. Som følge av dette er det i ferd med å lages et nytt standardsett som heter ESRS. Det er et nytt rammeverk som vil være et universelt rammeverk for EU på bærekrafsrapportering. Dette tar for seg de tre dimensjonene innenfor bærekraft.
CSRD har et verdikjedeperspektiv. Virksomhetene som skal rapportere skal ikke bare rapportere på det som gjelder for deres egen virksomhet, slik man tenker innenfor finansiell rapportering. De skal også ta med hvordan de påvirker oppover og nedover i sin egen verdikjede. Selv om dette vil gjelde flere norske virksomheter, vil majoriteten falle utenfor rapporteringskravene.
