Gnagsårene hos økonomisjefene i tre mellomstore entreprenører sitter på de samme stedene.
Øysten Knudsen (ØK) fra Øksnes entreprenør, Christopher Vik (CV) fra HAB Construction og Rolf Stig Prestvold (RSP) fra Repstad Anlegg er samstemte i at deres arbeidsoppgaver preges av nye krav til digitalisering og bærekraft.
Ny teknologi skaper nye muligheter og er forutsetningen for å konkurrere mot de store gigantene i bransjen, og ikke minst er behovene store for nye typer analyser gjennom innsikt fra data i sanntid.
Dette fremkom i et lengre intervju med de tre økonomilederne. Svarene under er et utdrag av samtalen.
Du kan lese hele intervjuet i vårt whitepaper for CFO i entreprenørbransjen. Last det ned her!
Hva blir oppgavene for en økonomidirektør i entreprenørbransjen de neste årene?
CV: Som følge av automatisering, tror jeg at jeg vil bruke mindre tid i systemene, og mer tid på oppfølging mot prosjekter. Jeg håper å kunne legge mer til rette for at prosjektene kan levere så godt de kan. Rett og slett jobbe mer ut mot organisasjonen i stedet for å se på det ene bilaget etter det andre. Bruke mer tid på utvikling av organisasjonen.
ØK: Jeg vil i større grad jobbe med å gjøre beslutningsinformasjonen mer tilgjengelig.
RSP: Etter at vi tok i bruk Xledger har utviklingen vært sånn at i stedet for at jeg sender nødvendig informasjon til prosjektlederne, kan de finne den selv. Da har de kontroll på timer og forbruk på prosjektene sine selv, og det frigjør tid jeg kan bruke på andre ting.
Er det naturlig at bærekraft hører innunder økonomiavdelingen?
ØK: Vi har egen HMS-ansvarlig. Og så har vi noe vi kaller KS-ansvarlig. Det står for kvalitetssystem. Det er disse personene som lager rutinene for registrering og rapportering i tett samarbeid med økonomiavdeling. Spørsmålene er «Hvordan tallfester og registrerer vi målene våre?». De økonomiske målene må man til økonomiavdelingen for å få. Men hva er bærekraftmålene? Jeg tenker at det skal være lønnsomt å være bærekraftig. Det vi jobber med er å tallfeste økonomisk hva vi sparer på å tenke bærekraftig. Det er helt klart noe som må være i tett samarbeid med økonomiavdelingen.
CV: Bærekraft hører absolutt også innunder vårt ansvar. Vi trenger å ha en oppfølging på hva tiltakene koster. Økonomisjefen er et naturlig sted å gå for å kontrollere både kostnader og inntekter på bærekraftige valg, og følge opp mål. Både økonomisk vekst og ansvarlig forbruk er en del av målene våre. Sånn sett er økonomi og bærekraft veldig tett koblet sammen. Det er mye å spare på digitalisering og effektivisering, og det kan gjerne være økonomisjefen som iverksetter tiltakene.
RSP: Jeg tenker at om man ikke har en egen bærekraft-ansvarlig, er det naturlig å plassere ansvaret hos HMS- eller KS-ansvarlig. Men, økonomiansvarlig vil være sterkt involvert. Tidligere er det sagt at en økonom er en «informant til beslutninger». Vi bidrar jo med informasjon som gir grunnlag for rasjonelle beslutninger basert på økonomisk analyse. Vi har definitivt en finger med i spillet innenfor flere felt.
Hva slags teknologi kommer dere til å ta i bruk de neste årene?
ØK: Automatisk eksport av data, og å få systemet til å jobbe for oss. Mer automatiserte rutiner. I stedet for å lage datagrunnlag, får vi det rett på skjermen basert på predefinerte faktorer som gjør beslutningsinformasjon lettere tilgjengelig. Til sist håper jeg på mindre «punching» og føring, men mer konfigurering, vedlikehold og kontroll.
RSP: Hvis jeg ser tilbake på tiden hvor jeg har holdt på, så lagde jeg tidligere flere oversikter, rapporter, grafer og lignende. Vi benytter Xledger, og dashbordet og informasjonen der er i sanntid. Jeg bruker mindre tid på å lage rapporter. Videre ser jeg for meg mer automatisering av flere prosesser som bilagsføring framover. Jeg håper å få mer tid til å gjøre analyser.
CV: For vår del har det vært å gå over til skybaserte systemer som kan snakke med hverandre, og gir sømløse overganger. Vi har prosjekter «over alt», så vi trenger at data er enkelt tilgjengelig for alle uansett hvor man måtte være.
Hvordan jobber dere for å utnytte ressurser bedre?
ØK: Vi jobber i fabrikk, og støper der. Alt av overskuddsbetong brukes til å støpe klosser som kan selges og brukes til diverse formål. Ingenting går til spille. Vi hører jo mer og mer om nullutslippsbyggeplasser, men det er ikke så lett å få byggebransjen fossilfri selv om det er veien vi må forsøke å gå. Vi kjører elektriske lifter og strekker oss mot elektrifisering så langt det går, men er avhengige av noen store maskiner som vi ikke kan få elektrisk. Byggebransjen kommer generelt dårlig ut på elektrifisering. Det skyldes rammebetingelser og muligheten til å elektrifisere. Som økonomisjef har du mulighet til å påvirke beslutninger når noen kommer med spørsmål om å få lov til å kjøpe en ny maskin for eksempel. Om du kan finne økonomiske argumenter for at det lønner seg å velge elektrisk, er det lettere å gå den veien.
CV: Vi har allerede to utslippsfrie byggeprosjekter for Oslo kommune. Det er vanskelig å få alt vi driver med 100 prosent utslippsfritt. Vi er i gang med å utvikle planer for å bli fossilfrie i første omgang, og på lengre sikt klimanøytrale. Vi får vår første elektriske graver snart, og har gått til innleie av et par som har vært tilgjengelig. Det er viktig å være i forkant av krav som stilles til oss fra oppdragsgiver. Særlig Oslo kommune, som vi jobber mye for, er knallharde på krav om utslippsfrie byggeplasser. Vi står overfor en stor omstilling de neste årene for å møte de kravene oppdragsgiver stiller oss. Det er vanskelig å se for seg fullstendig utslippsfrie byggeplasser på kort sikt, men med høy sorteringsgrad kan man i hvert fall være med på å redusere mye av sløsingen.
RSP: Vi driver mest med anlegg. For å få minst mulig til overs av rørene vi bruker, har vi inngått avtaler med leverandører om at de fyller på med rør etter behov, og tar det overflødige tilbake. Vi bruker det vi trenger og ikke mer. Ellers har vi byttet ut mye av bilparken med kjøretøy og maskiner som har lavere utslipp og nyere teknologi.
