Bærekraftsrapportering: En guide for bedrifter

Nye regler og krav til bærekraftsrapportering i EU

EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) innfører nye krav til bærekraftsrapportering.

Direktivet gjelder fra regnskapsåret 2024 for store foretak og foretak av allmenn interesse, mens små og mellomstore børsnoterte virksomheter får krav fra 2028.

Reglene innebærer at en bærekraftsrapport skal være en del av årsrapporten, og den må revideres på samme måte som finansiell informasjon. Rapporten skal beskrive både risiko og muligheter knyttet til bærekraft, samt hvordan virksomheten påvirker og påvirkes av miljø og samfunn.

Flere virksomheter velger digitale løsninger som Xledger for å sikre kravoppfyllelse etter ESRS, CSRD og GHG-protokollen. Systemet automatiserer innhenting av klimadata og forenkler revisjon av bærekraftsrapporten.

For å møte de nye kravene på en effektiv måte finnes det mange ressurser og veiledninger som hjelper virksomheter i gang med bærekraftsrapportering.

• Les mer om: ESRS: En praktisk guide
• Les mer om: Hva er CSRD?
• Les mer om: Hva er GHG-protokollen?

Ressurser og veiledning for bærekraftsrapportering

Det finnes en rekke ressurser for virksomheter som ønsker å starte med bærekraftsrapportering.
EU-kommisjonen, Regnskap Norge, bransjeorganisasjoner og ulike rådgivere tilbyr veiledere, kurs og maler for rapportering etter ESRS, NSRS og VSME.

Ved å bruke tilgjengelige verktøy og støtteordninger kan virksomheten etablere gode rutiner for datainnsamling, analyse og rapportering – og gradvis bygge en helhetlig bærekraftsstrategi.

• Les mer om: VSME: Frivillig bærekraftsrapportering for SMB

Forenklet bærekraftsrapportering for SMB

Selv om kravene i CSRD primært gjelder større virksomheter, finnes det forenklede rammeverk som gjør bærekraftsrapportering tilgjengelig også for mindre aktører.
To vanlige standarder er:

• VSME (Very Small and Micro Entities):
  En frivillig, enkel standard utviklet for mikro- og små bedrifter.
• NSRS (Nordic Sustainability Reporting Standard):
  Et nordisk initiativ som gjør det enklere for SMB-er å rapportere uten store ressurser.

Disse standardene hjelper virksomheter å strukturere rapporteringen på en praktisk måte, og de kan være et første steg mot mer formell bærekraftsrapportering senere.

Konsolidert rapportering av bærekraft i konsern

Konsolidert bærekraftsrapportering betyr at morselskapet rapporterer for hele konsernet under ett. Rapporten skal da dekke både morselskap og datterselskaper, slik at konsernet samlet oppfyller kravene til rapportering.

Dette er særlig relevant for store foretak med mange enheter, der bærekraftstiltak og risiko må vurderes på tvers av virksomhetene. Datterselskaper kan i mange tilfeller inngå i morselskapets rapport og slipper dermed å rapportere separat.

I konsern med mange datterselskaper gjør Xledger det mulig å samle økonomi- og bærekraftsdata på tvers av enheter. Konsolidert rapportering skjer automatisk, slik at morselskapet får full oversikt over utslipp og tiltak i hele konsernet.

• Les mer om: Konsern og flerfirma i Xledger

Filialer og datterselskaper

Filialer og datterselskaper kan være rapporteringspliktige dersom de er noterte eller klassifisert som foretak av allmenn interesse.

Selv om et norsk datterselskap ikke isolert sett oppfyller kravene, kan morselskapets plikt føre til at rapportering også gjelder den norske virksomheten.

Morselskapet har da ansvar for å inkludere alle relevante opplysninger om bærekraft i konsernrapporten, inkludert lokale forhold og tiltak.

• Les mer om: Holdingselskap
• Les mer om: Datterselskap

Rapporteringsplikter og standarder

Kravene til rapportering og valg av standard avhenger av foretakets størrelse og virksomhetsform.
Store foretak skal bruke ESRS, mens små og mellomstore selskaper kan benytte forenklede standarder som VSME eller NSRS.

Det er avgjørende å følge med på oppdateringer, ettersom både ESRS og nasjonale regelverk utvikles fortløpende. Flere norske bransjeorganisasjoner tilbyr veiledning om hvordan rapporteringen kan gjennomføres i praksis.

Forholdet til annet regelverk

Bærekraftsrapportering henger tett sammen med annen lovgivning, som regnskapsloven og åpenhetsloven.

Regnskapsloven stiller krav til årsrapportering, mens åpenhetsloven fokuserer på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden.

Disse lovene overlapper delvis, og det er viktig å forstå hvordan kravene spiller sammen for å unngå dobbeltarbeid eller manglende rapportering.

Frivillig bærekraftsrapportering

Selv virksomheter som ikke omfattes av rapporteringsplikten, kan ha mye å vinne på å rapportere frivillig.

En bærekraftsrapport viser åpenhet, styrker tilliten i markedet og kan bidra til å tiltrekke kunder, samarbeidspartnere og investorer.

Ved å bruke standarder som NSRS kan små og mellomstore bedrifter kommunisere sitt bærekraftsarbeid uten store kostnader. Frivillig rapportering kan også gjøre det enklere å møte fremtidige krav.

Forenkle bærekraftsrapporteringen

Bærekraftsrapportering handler ikke bare om å oppfylle lovkrav, men om å vise hvordan virksomheten tar ansvar for miljø, samfunn og økonomi.
For små og mellomstore bedrifter gir det et fortrinn å komme i gang tidlig – både for å møte fremtidige krav og for å styrke tilliten blant interessenter.

Gjennom strukturert og ærlig rapportering kan virksomheten bygge et mer bærekraftig fundament for vekst og verdiskaping.

• Les mer om: Når bærekraft handler om verdiskaping, blir det CFO sin jobb

Med Xledger får du sanntidsdata, automatisering og ett samlet system for økonomi og bærekraft.