Bærekraftsrapportering handler om å samle, analysere og offentliggjøre informasjon om virksomhetens påvirkning på miljø, samfunn og økonomi.
Rapporteringen gir innsikt i hvordan virksomheten arbeider med temaer som klima, ressursbruk, menneskerettigheter, arbeidsforhold og etisk styring.
Formålet er å gjøre bærekraft målbart og transparent, slik at interessenter – som investorer, kunder og ansatte – kan vurdere virksomhetens reelle påvirkning. I EU skjer dette gjennom European Sustainability Reporting Standards (ESRS), som er utviklet for å sikre sammenlignbarhet på tvers av land og bransjer.
EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) innfører nye krav til bærekraftsrapportering.
Direktivet gjelder fra regnskapsåret 2024 for store foretak og foretak av allmenn interesse, mens små og mellomstore børsnoterte virksomheter får krav fra 2028.
Reglene innebærer at en bærekraftsrapport skal være en del av årsrapporten, og den må revideres på samme måte som finansiell informasjon. Rapporten skal beskrive både risiko og muligheter knyttet til bærekraft, samt hvordan virksomheten påvirker og påvirkes av miljø og samfunn.
Flere virksomheter velger digitale løsninger som Xledger for å sikre kravoppfyllelse etter ESRS, CSRD og GHG-protokollen. Systemet automatiserer innhenting av klimadata og forenkler revisjon av bærekraftsrapporten.
For å møte de nye kravene på en effektiv måte finnes det mange ressurser og veiledninger som hjelper virksomheter i gang med bærekraftsrapportering.
Det finnes en rekke ressurser for virksomheter som ønsker å starte med bærekraftsrapportering.
EU-kommisjonen, Regnskap Norge, bransjeorganisasjoner og ulike rådgivere tilbyr veiledere, kurs og maler for rapportering etter ESRS, NSRS og VSME.
Ved å bruke tilgjengelige verktøy og støtteordninger kan virksomheten etablere gode rutiner for datainnsamling, analyse og rapportering – og gradvis bygge en helhetlig bærekraftsstrategi.
Selv om kravene i CSRD primært gjelder større virksomheter, finnes det forenklede rammeverk som gjør bærekraftsrapportering tilgjengelig også for mindre aktører.
To vanlige standarder er:
Disse standardene hjelper virksomheter å strukturere rapporteringen på en praktisk måte, og de kan være et første steg mot mer formell bærekraftsrapportering senere.
Konsolidert bærekraftsrapportering betyr at morselskapet rapporterer for hele konsernet under ett. Rapporten skal da dekke både morselskap og datterselskaper, slik at konsernet samlet oppfyller kravene til rapportering.
Dette er særlig relevant for store foretak med mange enheter, der bærekraftstiltak og risiko må vurderes på tvers av virksomhetene. Datterselskaper kan i mange tilfeller inngå i morselskapets rapport og slipper dermed å rapportere separat.
I konsern med mange datterselskaper gjør Xledger det mulig å samle økonomi- og bærekraftsdata på tvers av enheter. Konsolidert rapportering skjer automatisk, slik at morselskapet får full oversikt over utslipp og tiltak i hele konsernet.
Filialer og datterselskaper kan være rapporteringspliktige dersom de er noterte eller klassifisert som foretak av allmenn interesse.
Selv om et norsk datterselskap ikke isolert sett oppfyller kravene, kan morselskapets plikt føre til at rapportering også gjelder den norske virksomheten.
Morselskapet har da ansvar for å inkludere alle relevante opplysninger om bærekraft i konsernrapporten, inkludert lokale forhold og tiltak.
Kravene til rapportering og valg av standard avhenger av foretakets størrelse og virksomhetsform.
Store foretak skal bruke ESRS, mens små og mellomstore selskaper kan benytte forenklede standarder som VSME eller NSRS.
Det er avgjørende å følge med på oppdateringer, ettersom både ESRS og nasjonale regelverk utvikles fortløpende. Flere norske bransjeorganisasjoner tilbyr veiledning om hvordan rapporteringen kan gjennomføres i praksis.
Bærekraftsrapportering henger tett sammen med annen lovgivning, som regnskapsloven og åpenhetsloven.
Regnskapsloven stiller krav til årsrapportering, mens åpenhetsloven fokuserer på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden.
Disse lovene overlapper delvis, og det er viktig å forstå hvordan kravene spiller sammen for å unngå dobbeltarbeid eller manglende rapportering.
Selv virksomheter som ikke omfattes av rapporteringsplikten, kan ha mye å vinne på å rapportere frivillig.
En bærekraftsrapport viser åpenhet, styrker tilliten i markedet og kan bidra til å tiltrekke kunder, samarbeidspartnere og investorer.
Ved å bruke standarder som NSRS kan små og mellomstore bedrifter kommunisere sitt bærekraftsarbeid uten store kostnader. Frivillig rapportering kan også gjøre det enklere å møte fremtidige krav.
Bærekraftsrapportering handler ikke bare om å oppfylle lovkrav, men om å vise hvordan virksomheten tar ansvar for miljø, samfunn og økonomi.
For små og mellomstore bedrifter gir det et fortrinn å komme i gang tidlig – både for å møte fremtidige krav og for å styrke tilliten blant interessenter.
Gjennom strukturert og ærlig rapportering kan virksomheten bygge et mer bærekraftig fundament for vekst og verdiskaping.
Med Xledger får du sanntidsdata, automatisering og ett samlet system for økonomi og bærekraft.
Ja, bærekraftsrapportering er lovpålagt for store foretak og foretak av allmenn interesse, som for eksempel noterte foretak, banker og kredittforetak. Kravene innføres trinnvis, med start fra regnskapsåret 2024 for de største virksomhetene.
Bærekraftsrapportering innebærer at virksomheter samler, analyserer og offentliggjør informasjon om sin påvirkning på miljø, samfunn og økonomi. Rapporten skal gi innsikt i risikoer og muligheter knyttet til bærekraft, og hvordan virksomheten påvirker og påvirkes av disse faktorene.
Plikten til å levere bærekraftsrapportering gjelder store foretak med over 500 ansatte, foretak av allmenn interesse, og noterte foretak. Mindre virksomheter er i utgangspunktet unntatt, men kan bli omfattet ved notering på regulerte markeder eller gjennom konsernforhold.
Samfunnet forventer at norske virksomheter synliggjør hvordan de bidrar til den bærekraftige utviklingen, men hvor skal du starte? Hvorfor skal du forsvare å bruke ressurser på bærekraftsrapportering dersom du jobber i en virksomhet som ikke er lovpålagt å rapportere? Det er det mange gode grunner til at du bør.
Få full kontroll på klimaregnskapet – uten å drukne i regneark. Denne guiden viser CFO-er hvordan de kan møte CSRD-kravene, kutte kostnader og styrke konkurransekraften ved å koble bærekraft direkte til ERP-systemet.
Datagrunnlaget får du levert rett fra moderne ERP-system.
Vil du se hvordan Xledger kan hjelpe din bedrift?
Ta kontakt med oss eller book en kostnadsfri demo i skjemaet nedenfor.
United States
Norge
Sverige
Suomi
UK