ESRS: En praktisk guide

Sosiale forhold i ESRS-rapporteringen

Sosiale forhold utgjør en vesentlig del av bærekraftsrapporteringen. Bedrifter må redegjøre for hvordan de håndterer arbeidsforhold, likestilling, menneskerettigheter og forholdet til lokalsamfunn, samt gi tilstrekkelig informasjon om hvordan de arbeider med sosiale forhold.

Rapporteringen skal blant annet dekke:

• Tiltak for mangfold og inkludering, samt mål for mangfold, inkludering og sosial bærekraft.
• Arbeid for helse, sikkerhet og trivsel.
• Innsats mot diskriminering og sosial ulikhet.
• Virksomhetens påvirkning på ansatte og leverandørkjeder.

Gjennom ESRS blir det tydelig hvordan bedrifter tar sosialt ansvar og bidrar til bærekraftig verdiskaping.

Hvem omfattes av rapporteringskravene i ESRS?

Rapporteringsplikten følger CSRD-direktivet, som gjelder for:

• Store foretak med mer enn 500 ansatte.
• Børsnoterte selskaper, banker, forsikringsselskaper og kredittforetak.
• Små og mellomstore børsnoterte foretak fra regnskapsåret 2025.

Det finnes også egne rapporteringskrav for små og mellomstore foretak samt for ulike sektorer, slik at rapporteringen tilpasses virksomhetens kategori.

• Les mer om: Hva er CSRD?

Kravene gjør bærekraftsrapportering til et obligatorisk og standardisert arbeid. Involvering av interessenter – ansatte, eiere, kunder og lokalsamfunn – blir sentralt for å sikre at rapporteringen speiler virksomhetens reelle påvirkning. Ulike virksomheter må rapportere relevant informasjon tilpasset sin kategori, slik at rapportene gir et dekkende bilde av ansvarlighet og påvirkning.

Hvordan implementere ESRS i praksis?

Implementering av ESRS krever planlegging og struktur. Bedrifter bør:

1. Kartlegge dagens praksis for bærekraftsrapportering og identifisere datakilder.
2. Involvere relevante avdelinger og ledelse for å forankre arbeidet, og sikre at det settes av tilstrekkelige ressurser til gjennomføringen.
3. Etablere systemer og verktøy som støtter innsamling, kvalitetssikring av data og effektiv bruk av tilgjengelige ressurser.
4. Utvikle en tydelig rapporteringsstrategi med ansvar, tidsplan og en helhetlig tilnærming til implementering av ESRS.

Et moderne erp-system som Xledger kan forenkle prosessen gjennom automatisert datainnsamling, rapportering og revisjonsspor. Dette sikrer at virksomheten leverer på kravene med høy kvalitet og mindre manuelt arbeid.

• Les mer om: Hvordan starte med bærekraftsrapportering?

Hvilke utfordringer og muligheter følger ESRS?

Overgangen til ESRS kan være krevende, særlig for små og mellomstore virksomheter. Vanlige utfordringer er:

• Mangel på strukturert bærekraftsdata.
• Kompleksitet i standardene.
• Motstand mot endring og nye rutiner.
• Mangel på ressurser til å gjennomføre nødvendige endringer.

En helhetlig strategi er avgjørende for å møte disse utfordringene og sikre at virksomheten kan tilpasse seg kravene i ESRS.

Samtidig gir ESRS store fordeler. Bedrifter som lykkes med implementeringen:

• Øker tillit blant investorer og samarbeidspartnere.
• Forbedrer intern styring og risikohåndtering.
• Styrker konkurransekraft og merkevare.
• Tiltrekker seg kunder som verdsetter ansvarlige leverandører.
• Har større sjanse for å lykkes dersom de setter tydelige mål og har en klar strategi for bærekraftsarbeidet.

Hvordan ser fremtiden for ESRS og bærekraftsrapportering ut?

ESRS markerer et gjennombrudd for standardisert bærekraftsrapportering i Europa. Fremover vil det stilles høyere krav til sammenlignbarhet, pålitelighet og digital rapportering. Digital rapportering vil gjøre det enklere å dele og sammenligne informasjon mellom virksomheter og interessenter.

Fremtidens rapportering vil kreve at virksomheter setter tydelige mål for bærekraft og rapporterer på fremdriften mot disse målene. For å møte fremtidige rapporteringskrav bør virksomheter utvikle en langsiktig strategi for bærekraftsarbeidet sitt.

Virksomheter som allerede nå etablerer gode rutiner, vil stå sterkere når nye krav trer i kraft. ESRS legger grunnlaget for en mer sirkulær og bærekraftig økonomi – og hjelper bedrifter med å vise ansvar for miljømessige og sosiale forhold på en dokumenterbar måte.

Med et moderne erp-system som Xledger kan virksomheter samle og analysere bærekraftsdata på tvers av økonomi, prosjekter og rapportering. Automatisert datainnsamling og standardiserte rapporter gjør det enklere å etterleve ESRS og CSRD, samtidig som virksomheten får bedre innsikt i egen påvirkning. Slik blir bærekraftsrapportering ikke bare en plikt, men en strategisk ressurs som skaper tillit og verdi.

• Les mer om: Bærekraftsrapportering: En guide for bedrifter