Klimaregnskap: En praktisk guide for bedrifter

Krav til klimaregnskap for bedrifter

I Norge er klimaregnskap et lovkrav for store foretak og virksomheter som omfattes av bærekraftsrapportering, og rapporteringen skal skje i henhold til gjeldende lover og standarder, som for eksempel CSRD og regnskapsloven. Mindre bedrifter kan likevel velge å føre utslippsregnskapet frivillig for å dokumentere eget klimaavtrykk og styrke arbeidet med bærekraft.

Et oppdatert klimaregnskap er ofte en forutsetning for å delta i offentlige anbud og møte krav fra kunder, samarbeidspartnere og investorer som etterspør dokumenterte utslippsdata.

• Les mer om: Hvordan starte med bærekraftsrapportering?
• Les mer om: Hva er CSRD

Fordeler med klimaregnskap

Å lage et klimaregnskap gir bedriften flere fordeler, blant annet:

• Mulighet til å redusere utslippene og bidra til en mer bærekraftig fremtid, både for bedriften og samfunnet.
• Bedre forutsetninger for å møte krav fra kunder, investorer og myndigheter som etterspør dokumentasjon på klimagassutslipp.
• Identifisering av områder hvor det er mulig å redusere utslippene og samtidig spare penger, for eksempel gjennom mer effektiv bruk av energi eller smartere innkjøp.
• Forbedret økonomi og styrket konkurranseevne, ettersom stadig flere kunder og samarbeidspartnere vektlegger bærekraft i sine valg.
• Økt troverdighet og et bedre omdømme hos både kunder og investorer, som ofte ønsker å samarbeide med virksomheter som tar klimaansvar.

Klimaregnskapet bør inkludere både direkte utslipp fra egen drift, utslipp fra innkjøpt energi og andre indirekte utslipp, slik GHG-protokollen anbefaler.

Ved å bruke en anerkjent metode for å beregne og rapportere utslippene, får bedriften et solid grunnlag for å sette inn effektive tiltak og følge opp utviklingen over tid. Dette gjør det enklere å rapportere resultater, dokumentere fremgang og vise at bedriften tar bærekraft på alvor.

• Les mer om: Hva er GHG-protokollen?

Hvordan lage klimaregnskap for bedrifter?

For å lage et klimaregnskap må virksomheten kartlegge og samle inn data om alle aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Mange virksomheter bruker digitale verktøy og regnskapssystemer for å samle inn og analysere data til klimaregnskapet, noe som gjør det enklere å systematisere og rapportere utslipp, samt identifisere forbedringsområder.

Dette omfatter både direkte utslipp fra egen drift, som transport og produksjon, og indirekte utslipp fra innkjøpt energi og leverandørkjeder. For eksempel må drivstofforbruk i transportsektoren registreres og beregnes for å kunne kvantifisere klimagassutslipp på en nøyaktig måte.

De fleste bedrifter benytter GHG-protokollen som standard metode for beregning og rapportering. Når utslippene er kartlagt, bør virksomheten sette mål for reduksjon og følge opp utviklingen jevnlig for å sikre fremdrift og dokumentere resultater.

• Les mer om: Hva er GHG-protokollen?

Eksempler på klimaregnskap

Et klimaregnskap kan se forskjellig ut avhengig av bransje og aktivitet. For eksempel kan en produsent av næringsmidler føre klimaregnskap over utslipp fra produksjon, råvaretransport og energibruk i fabrikkene.

Eksempelvis vil en konsulent- eller IT-bedrift kartlegge utslipp fra kontordrift, strømforbruk, flyreiser og digitale tjenester.

• Les mer om: Xledger for konsulenter og rådgivere

Mange virksomheter inkluderer også tiltak som overgang til fornybar energi, elbil i transport eller klimakompensering for å vise hvordan de reduserer utslipp og styrker bærekraftsarbeidet.

Beregne effekt av ulike klimatiltak

For å beregne effekten av ulike klimatiltak må virksomheten først identifisere hvilke aktiviteter som gir størst utslipp og hvor reduksjoner er mulig. Dette kan handle om å øke energieffektiviteten, redusere avfall, velge mer klimavennlige transportløsninger eller bruke bærekraftige materialer.

Ulike verktøy og tjenester kan hjelpe virksomheten med å analysere effekten av tiltakene og identifisere nye forbedringsområder. Deretter bør bedriften sammenligne utslipp før og etter tiltakene for å vurdere effekten.

Ved å følge opp og rapportere resultatene jevnlig kan virksomheten dokumentere fremgang og justere strategien der det trengs.

Implementering og oppfølging

For å implementere et klimaregnskap må virksomheten starte med å samle inn relevante data og velge en anerkjent metode for beregning av utslipp, som GHG-protokollen. Deretter bør det etableres rutiner for oppfølging og rapportering slik at utviklingen kan måles over tid.

Det er også viktig å involvere ansatte på tvers av avdelinger og sørge for at alle forstår hvordan de kan bidra til å redusere utslipp. En tydelig plan for håndtering av utfordringer og justering av tiltak underveis sikrer at arbeidet blir effektivt og langsiktig.