Klimaregnskap er en systematisk metode for å måle og rapportere en virksomhets klimagassutslipp. Det omfatter både direkte utslipp fra egen drift, som produksjon og transport, og indirekte utslipp fra innkjøpt energi og leverandørkjeder.
Klimaregnskapet brukes til å dokumentere og rapportere utslipp i ulike sammenhenger, for eksempel i offentlige anskaffelser og bærekraftsrapportering, og gir et viktig grunnlag for å vurdere og dokumentere klimatiltak.
Ved å utarbeide et klimaregnskap får bedriften oversikt over sitt totale klimaavtrykk og kan identifisere hvor utslippene kan reduseres. Nøyaktige tall er avgjørende for å identifisere forbedringsområder og ta informerte beslutninger om bærekraftstiltak. Dette blir stadig viktigere for å møte forventninger og krav fra kunder, investorer og myndigheter.
I Norge er klimaregnskap et lovkrav for store foretak og virksomheter som omfattes av bærekraftsrapportering, og rapporteringen skal skje i henhold til gjeldende lover og standarder, som for eksempel CSRD og regnskapsloven. Mindre bedrifter kan likevel velge å føre klimaregnskap frivillig for å dokumentere eget klimaavtrykk og styrke arbeidet med bærekraft.
Et oppdatert klimaregnskap er ofte en forutsetning for å delta i offentlige anbud og møte krav fra kunder, samarbeidspartnere og investorer som etterspør dokumenterte utslippsdata.
Å lage et klimaregnskap gir bedriften flere fordeler, blant annet:
Klimaregnskapet bør inkludere både direkte utslipp fra egen drift, utslipp fra innkjøpt energi og andre indirekte utslipp, slik GHG-protokollen anbefaler.
Ved å bruke en anerkjent metode for å beregne og rapportere utslippene, får bedriften et solid grunnlag for å sette inn effektive tiltak og følge opp utviklingen over tid. Dette gjør det enklere å rapportere resultater, dokumentere fremgang og vise at bedriften tar bærekraft på alvor.
For å lage et klimaregnskap må virksomheten kartlegge og samle inn data om alle aktiviteter som gir utslipp av klimagasser. Mange virksomheter bruker digitale verktøy og regnskapssystemer for å samle inn og analysere data til klimaregnskapet, noe som gjør det enklere å systematisere og rapportere utslipp, samt identifisere forbedringsområder.
Dette omfatter både direkte utslipp fra egen drift, som transport og produksjon, og indirekte utslipp fra innkjøpt energi og leverandørkjeder. For eksempel må drivstofforbruk i transportsektoren registreres og beregnes for å kunne kvantifisere klimagassutslipp på en nøyaktig måte.
De fleste bedrifter benytter GHG-protokollen som standard metode for beregning og rapportering. Når utslippene er kartlagt, bør virksomheten sette mål for reduksjon og følge opp utviklingen jevnlig for å sikre fremdrift og dokumentere resultater.
Et klimaregnskap kan se forskjellig ut avhengig av bransje og aktivitet. For eksempel kan en produsent av næringsmidler føre klimaregnskap over utslipp fra produksjon, råvaretransport og energibruk i fabrikkene.
Eksempelvis vil en konsulent- eller IT-bedrift kartlegge utslipp fra kontordrift, strømforbruk, flyreiser og digitale tjenester.
Mange virksomheter inkluderer også tiltak som overgang til fornybar energi, elbil i transport eller klimakompensering for å vise hvordan de reduserer utslipp og styrker bærekraftsarbeidet.
For å beregne effekten av ulike klimatiltak må virksomheten først identifisere hvilke aktiviteter som gir størst utslipp og hvor reduksjoner er mulig. Dette kan handle om å øke energieffektiviteten, redusere avfall, velge mer klimavennlige transportløsninger eller bruke bærekraftige materialer.
Ulike verktøy og tjenester kan hjelpe virksomheten med å analysere effekten av tiltakene og identifisere nye forbedringsområder. Deretter bør bedriften sammenligne utslipp før og etter tiltakene for å vurdere effekten.
Ved å følge opp og rapportere resultatene jevnlig kan virksomheten dokumentere fremgang og justere strategien der det trengs.
For å implementere et klimaregnskap må virksomheten starte med å samle inn relevante data og velge en anerkjent metode for beregning av utslipp, som GHG-protokollen. Deretter bør det etableres rutiner for oppfølging og rapportering slik at utviklingen kan måles over tid.
Det er også viktig å involvere ansatte på tvers av avdelinger og sørge for at alle forstår hvordan de kan bidra til å redusere utslipp. En tydelig plan for håndtering av utfordringer og justering av tiltak underveis sikrer at arbeidet blir effektivt og langsiktig.
Et klimaregnskap er en systematisk oversikt over en virksomhets direkte og indirekte klimagassutslipp. Det gir bedriften innsikt i hvor utslippene kommer fra, og hvordan de kan reduseres.
Klimaregnskap er viktig fordi det hjelper bedrifter å dokumentere sitt klimaavtrykk, møte lovpålagte krav og forventninger fra kunder og investorer, samt legge grunnlaget for målrettede klimatiltak.
Et klimaregnskap viser utslipp av klimagasser fordelt på ulike kilder, som egen produksjon, transport, energibruk og leverandørkjeder. Det inkluderer ofte utslipp inndelt i Scope 1, 2 og 3.
Et klimaregnskap lages ved å samle inn data om utslippskilder, beregne utslipp basert på anerkjente metoder som GHG-protokollen, og deretter rapportere tallene for å identifisere forbedringsområder.
I Norge er store foretak og selskaper som omfattes av bærekraftsrapportering lovpålagt å føre klimaregnskap. Mindre bedrifter kan velge å gjøre det frivillig for å styrke sitt bærekraftsarbeid.
Automatisert bærekraftsrapportering gir full kontroll på klimaavtrykk – på tvers av komplekse konsernstrukturer. Med klimarapportering i Xledger får virksomheter én prosess og ett system til all løpende rapportering.
Få full kontroll på klimaregnskapet – uten å drukne i regneark. Denne guiden viser CFO-er hvordan de kan møte CSRD-kravene, kutte kostnader og styrke konkurransekraften ved å koble bærekraft direkte til ERP-systemet.
Datagrunnlaget får du levert rett fra moderne ERP-system.
Vil du se hvordan Xledger kan hjelpe din bedrift?
Ta kontakt med oss eller book en kostnadsfri demo i skjemaet nedenfor.
United States
Norge
Sverige
Suomi
UK