Nei, datagrunnlaget får du levert rett fra moderne ERP-system.
Ansvaret for bærekraftsrapportering ligger i økonomiavdelingen. Det mener to av tre ledere i en undersøkelse utført av Infact. Tallet kommer frem i Xledgers ferske guide om fem myter som hindrer norske CFO-er å få en bedre hverdag.
Budskapet er i tråd med BDOs Elisabeth Aune Gravdal og Xledgers Dag Sandvands perspektiv. Det gjenspeiler også verdiene som gjennomsyrer en moderne økonomiavdeling: Kontroll på data, og en offensiv, positiv innstilling til det grønne skiftet, og verdiene som samfunnsansvar gir.
Til guiden
– Innsikt er nøkkelen til å ta gode bærekraftsvalg. Vår jobb er å hjelpe kundene å sette dataene i system, slik at de får mulighet til å ta de beste valgene, sier Aune Gravdal.
Hun er opptatt av å rådgi kundene om dataplattformer og datavarehus. Men en ting går igjen hos alle kunder: ERP-systemene er avgjørende.
– Svært mye av grunnlaget for å utarbeide klimaregnskap og bærekraftrapporter, kommer fra ERP-systemene. Men det må sammenstilles med annen relevant data, påpeker hun.
Sandvand i Xledger jobber med å oppnå akkurat det.
– Xledger vil gi norske virksomheter det beste grunnlaget for å få forstå sin egen bærekraft, sier Sandvand.
Han mener det stiller helt nye krav til ERP-systemene:
– Fremtidsrettede ERP-systemer likestiller finansregnskapet og klimaregnskapet. Datagrunnlaget kommer fra de samme kildene. Det hjelper deg å gjøre bærekraft mye enklere enn du forventer, sier han.
Bærekraft gjelder ikke bare for store virksomheter
Arbeidet med å sikre samsvar med lover og regler knyttet til bærekraft starter gjerne med dobbelt vesentlighetsanalyse og ulike former for gapanalyser. Det innebærer å kunne hente ut informasjon fra mange ulike datakilder.
– En samfunnsansvarlig aktør har god kommunikasjon på tvers av avdelinger og ledere. Et viktig premiss er å ha gode analyser og tilgang til styringsinformasjon i form av nøkkeltall på ressursbruk i virksomheten, sier Gravdal.
En av de største fartsdumpene handler gjerne om kvaliteten på dataene i systemene. Ustrukturerte og fragmenterte datasett gjør det komplisert å lage gode rapporter, og det blir vanskelig å sammenligne tallene fra år til år. En annen utfordring ligger i at regler og rapporteringskrav er vanskelig å sette seg inn i.
– Det har nå kommet forslag fra EU-kommisjonen som sannsynligvis vil forenkle EUs CSRD-krav, øke terskelverdiene for rapporteringsplikt og utsette plikten fra for mange selskap. Likevel vil bærekraftsrapportering og ikke minst bærekraftsdata fortsatt være viktig og relevant. Det er heller ikke bare EU som setter krav til bærekraftsrapportering, sier Gravdal.
Bærekraft trenger ikke være en kostnad
Hun mener det kan være smart å komme tidlig i gang med klimaregnskap for alle typer bedrifter. Både for å fremstå som en mer attraktiv leverandør, og for å være bedre forberedt den dagen kravene kommer.
Det fordrer at en jobber med bærekraft kontinuerlig, fremfor skippertak en gang i året kun fordi du tvinges til å utforme et klimaregnskap.
– Til nå har mange sett på bærekraft som en kostnad. Snu på dette og se på tilgang til god styringsinformasjon som en snarvei til å redusere kostnader. Du driver mer effektivt når dere bruker færre ressurser lengre og bedre. I tillegg får du en sterkere merkevare og fremstår som en mer attraktiv partner, sier hun.
ERP må være i skyen
For å stykke opp elefanten i mindre biter, mener Gravdal at det er smart å ta rede på hva du faktisk må rapportere på. Da er det lettere finne datapunktene som er viktige og å avgrense hvor i systemene du skal hente ut innsikt, og å automatisere datauthentingen der det er mulig.
– For å jobbe smartest bør økonomisystemet være i skyen. Hvis ikke blir arbeidsbyrden større med langt flere manuelle prosesser, sier hun.
Det synspunktet støttes av Dag Sandvand. Han ble hentet til Xledger fra DNB, hvor han i tre år jobbet med data og analyse for å sikre at storbanken var riktig posisjonert overfor kravene og forventingene til bærekraft. Dette innebar særlig å samle inn og distribuere innsikt om klimapåvirkningen til selskapene i bankens låneportefølje.
– Jeg så de samme behovene, og min interesse for Xledger ble virkelig vekket da jeg så mulighetene til å forenkle dette arbeidet for alle virksomheter som ikke har DNBs ressurser i ryggen, sier Sandvand.
I praksis ser han for seg en standardisert metode å jobbe ut fra.
– Xledger samler alle økonomidata i ett system og i en database. Det betyr at du automatisk får levert veldig mye av datagrunnlaget – og får en mye kortere vei til mål, sier Sandvand.
Den beste innsikten er i ERP
Sandvands jobb i Xledger er å tilpasse ERP-plattformen slik at den også løser kundenes behov for innsikt og analyser på bærekraft og i utformingen av klimaregnskap.
– Vi skal ha det mest helhetlige systemet for både økonomi og bærekraft, fremhever han og peker på at Xledger er bygget for å gi partnere og kunder det beste grunnlaget for å hjelpe kundene få et riktig bilde av sin ressursbruk, herunder bærekraft.
En viktig del er å konvertere regnskapsdata til utslippsdata, slik at kundene raskt ser hvor de har størst utslipp og får indikasjoner på hvilke grep de kan ta for å redusere sin klimapåvirkning.
Det kan handle om selskapets bygningsmasse, i logistikken, i de tekniske systemene, eller i selve arbeidskulturen. Fordi tallene ligger på ulike kontoklasser er det enklere å gjøre uttrekk av data for å se hva bedriften bruker på de ulike postene, og dermed måle utvikling i sanntid.
Detaljkunnskap som gir forbedringer
Xledger jobber med en rekke partnere fra flere bransjer, for å legge til rette for bærekraftsrapportering. Blant disse er rådgivningsmiljøer som kan hjelpe kundene med kunnskap om regelverk og peke på muligheter til å lykkes bedre i egen drift.
– Vi kjører testprosjekter med utvalgte kunder. Her jobber vi med de som har litt komplekse behov fra flere bransjer. Fremadrettede system må likestille finansregnskapet og klimaregnskapet. Datagrunnlaget kommer jo fra de samme kildene, sier han.
Det hjelper moderne CFO-er med detaljkunnskap om både driften og regnskapet, og de vil evne å peke på mulige forbedringer og hvor flere gevinster kan hentes. Innsikt fra data i sanntid muliggjør kontinuerlige forbedringer og målinger om virksomheten når sine samfunnsansvarsmål.
– Og så handler det om å presentere det på en måte som gjør det lettere å hele tiden møte og overgå sine klimamål, fremhever han.
Vil du lese om alle fem mytene vi har knust?